rajndenformastelige

Jeg har opplevd nok dritt ifra Oslo politiet, myndighetene og taxier iløpet av de 8 årene jeg har bodd i Oslo.

Som barn har jeg blitt lært at jeg skal respektere politiet og de er en autoritet du kan og SKAL stole på når du trenger de.

Men i Oslo er situasjonen en helt annen, her har jeg lært at politiet er noen kalde korrupte narsisitiske jævler, som ikke trenger grunn til å trakkasere deg eller sette livet ditt i fare om du skiller deg litt ut.

Jeg ble voldtatt, ved flere anledninger, når jeg endelig hadde samlet meg og gikk til politiet for å anmelde fikk jeg

en barsk tone fra mannen i luka på mortensrud politi stasjon: "har du bevis, har du vært på mottaket?"

"Beklager men jeg har ligget i tramue sjokk i flere uker, jeg ville ta livet av meg og har isolert meg og gjemt meg bort, MEN jeg vet hvem de er, hva de heter og hvor de bor"

Da ble jeg mindre høflig henvist til utgangsdøra.

Så når jeg da går til den verste av de, for å si at jeg ikke finner meg i å blir tråkka på sånn og misbrukt, da tauer de meg inn å slenger meg på glalttcelle, takk som faen til politiet i Oslo.
Ikke nok men det men jeg ble faktisk dømt for denne episoden, i disse dager da voldtektsoffre blir flere og flere, så skal ikke en av dem få lov til å ta saken i egne hender når politiet simpelt hen flipper deg off.

Jeg ble truet på livet og grovt trakkasert og gikk til politiet for å anmelde, jeg sto ikke i luka i 2 minutter engang før JEG ble truet med arrest fordi jeg ikke så poenget i å vise politidamen identifikasjon om hun ikke skulle ta imot anmeldelsen likevel.
Hun fant det for godt å ringe vedkommende å si at det står en hysterisk drittunge(!) her å sier du vil drepe henne, ingen vil vel inrømme drapstrussler til politiet men poenget var at når jeg kom hjem sto det to personer å ventet på meg i oppgangen min, hadde det ikke vært for naboen ville jeg ikke vært her for å skrive dette. Jeg dro til en annen politipost for å anmelde, henleggelsen kom nesten i posten før jeg rakk å komme hjem.

Jeg er blitt banket skiten ut av de første 14 årene av mitt liv av min "kjærlige" jehovas vitne far, politiet i Oslo ville ikke ta imot en anmeldelse fordi jeg ikke hadde advokat.
Jeg måtte faktisk dukke opp på Elverum politistasjon å si at "jeg skal drepe faren min om dere ikke tar imot anmeldelsen min", dette tok de veldig alvorlig og for første gang fortalte jeg hele min historie til en annen person.

Dette tok helt knekken på meg, de sendte saken til Follo politidistrikt som sa "de tok saken veldig alvorlig",

De tok den faktisk så alvorlig at de ikke intervjuet ett eneste vitne og sendte saken til juristene så de kunne sitte på den til den kunne henlegges.
Dette er for meg en oppfordring til drap, saksmappen var så tynn og stusselig at det var en jævla fornærmelse. To år tok det dem å sende meg en henleggelse og en syltynn saksmappe som spytta meg i trynet.

Politiet i Norge er det som har fått mest økt støtte og gitt mindre og mindre tilbake.
ALLE mine anmeldelser er blitt henlagt men når jeg ikke finner meg i det og tar affære selv så blir jeg bura.

Politiet i Oslo er så inhabile, så jævla tafatte, frekke og diskriminerende.
Jeg er blitt totalt sviktet av alt som heter rettssystem, men anmelder jeg politiet så etterforsker de seg selv så det ender vel med at jeg blir bura for det oxo.

Taxi Oslo

En egen liten stat midt i Oslo med rettigheter de selv har laget,

som påkjørselsretten, taxier i oslo gasser når jeg skal over veien,

de nekter å plukke meg opp fordi jeg har med hund osv.
Nå beste vennina mi falt og slo hodet ble vi nektet taxi og det hele endte med at jeg ble drapstruet av en taxi sjafør fra Oslo Taxi.
Idag når jeg gikk til skolen, hadde jeg ikke hoppet ut av veien hadde en taxi fra Christiania taxi kjørt rett på meg, det er vel ikke til å legge under en stol at majoriteten av taxi sjafører i Oslo er muslimske menn, vi vet jo alle hvor lite akseptert det er at kvinner står opp for seg selv og krever sin rett.

Jeg tuppet til taxien så det ga fra seg ett fint lite smell, skal du prøve å ta livet av meg må du regne med at jeg ikke syns det er så jævla fett og jeg kommer til å gjøre utfall.
Men sjaføren av bil A9089 fant det for godt å hoppe ut av bilen, rive av meg sjerfet og dra meg med makt bort til bilen.

Ja tenk om jeg hadde bulka Mercedezen hans, han holdt jo ikke på å drepe meg og jeg har jo ikke rettighet til å gå over fotgjenger felt så han fant det for godt å overfalle meg.

JEG ER DRITT LEI AV Å BLI TRÅKKA PÅ OG DISKRIMINERT FORDI JEG IKKE SER UT SOM DEN JÆVLA PREKTIGE PRESTEDATTERA ALLE SKULLE ØNSKE JEG VAR.

JEG ER FAEN SÅ FED UP AT JEG HÅPER RUSSERNE TAR OSS

NORGE ER EN JÆVLA DRITTSTAT, JEG HÅPER MULLAH KREKAR HAR FÅTT NOK TID TIL Å REKRUTTERE UNGE FRA HELE NORGE SÅ DE KAN SPRENGE DENNE JÆVLA STATEN TIL HELVETE SIMULTANT!

MISFORSTÅ MEG RETT, JEG HATER ISLAM OG JEG HATER MENN SOM HATER KVINNER!

Norge er IKKE en rettsstat, Norge er ett paranoid lite møkkaland som slikker rævva til USA og Israel

Vi dreper og tråkker på våre egne landsmenn og verner om massemordere og terrorister.

Og jeg driter i at du ikke liker meg og det jeg mener,

JEG VÅKNER IKKE HVER JÆVLA DAG FOR Å IMPONERE DEG

FUCK OFF AND DIE

Det er lenge siden jeg var i dette

vinduet og skrev ned

noe ifra nå

til ingen der ute

...

Men "lenge" er så relativt

Det er lenge siden jeg vasket håret,

Men ikke så lenge siden jeg fikk dreads

fortsatt er det bare 4 uker siden jeg vasket håret

og idag er det seks månder siden jeg fikk dreads

*snåle begrepet som ikke lar seg tøyle*

Lager innlegg akkuratt idag, for idag er dreadsa mine 6 månder

<3

Første bilde tatt med dreadsa

Her holder de på å vokse seg til i all sin galskap

Jeg kan ikke få uttrykt hvor mye jeg elsker alt kaoset og herligheten v å ha dreads

De er virkelig magiske

og veldig "åndelig"

Her er de ca 4 mnd

Og dette bildet er tatt for ett par uker siden

Har avlagt ett ti års løfte på dreadsene så

ca to uker etter jeg fyller 32

kan jeg vurdere hva jeg vil gjøre med dem.

Dette blir spennende!

Jeg møter en hel del fordommer og styggsnakk

om håret mitt men hva så?

Jeg elsker det og det er veldig viktig

for meg å få lov til å ha det slik,

selvom du synes det er styggt.

Håret er virkelig så avgjørende for ens identitet

og jeg har aldri klart å fullt ut uttrykke den

ville gode kaotiske galskapen og energien

jeg har inni meg, før jeg fikk dreads.

De er ikke perfekte og det er overhodet ikke jeg heller

Og så ærlig føler jeg at jeg kan være om meg selv

at jeg tørr å vise det med det personlige uttrykket håret mitt gir meg

As I enter darkness

I try to hold on

to myself

Though I feel so lost

I feel like Im on

my way to

somewhere

I just lock down

real tight and try

to breathe

and relax

Can I just let you go

and will you fly

for me?

I hope you never forget

all the heartbeats

I spent loving you

A little piece of

my heart will

hold on to you

As I enter

darkness

I can not and will not

fear to walk alone

without trembling

One has to walk alone

in this deciving

world

We where born

into it alone

Find comfort in strenght

and shine as

I enter darkness

RA

Det skal aldri være enkelt, ihvertfall for meg er det ikke sånn.

Jeg må bite sammen tenna, get my shit together og alltid være beredt.

Sånnt sliter deg ut i lengden og det er helt greit, det er ikke bare bare

å være en ganske så hjelpesløs ensom frøken i denna byen, det er spis eller bli spist.

Bortsett ifra at jeg kan ikke legge meg ned å gi opp, jeg har en hund å ivareta,

som er avhengig av meg, hun elsker meg og hun er mitt oksygen.

Med Akeelah ved min side skal man se at det ikke går an å føkke opp for meg,

skal du stoppe meg må'ru faen meg skyte  meg ned.

Idag var jeg med på ett kunsprosjekt kallt 1000 bodies project.

Tenk deg at du er alene i ett studio, naken, med en fotoutløser og en sort maske.

Her er mitt resultat, som jeg liker det, upolert, uperfekt, weird and freaky

Bli med du oxo!

Inatt skal nok en gang hundrevis av kvinner og menn ut i giftig kamp i hjertet av babylon,

Rajn den Formastelige rapporterer, fra nesten i utkanten av Babylon, Oslo

De stridende kler seg opp i sine uniformer og vandrer formastelig

ut i nattemørket til opplyste oaser med forgiftet vann og frukt

Ett slag skal utkjempes inatt i Oslos gater og gatene vil

nok en gang dekkes av glass, blod og gift

Kom dere ut mens dere fortsatt kan

for festen ender neppe forlystelig

I natt skal kvinner forgiftes og voldtas

og menn skal drepes og sloss

Akkuratt som i forrige helg

skal Oslo våkne til angsten

Men vil ikke angre

forblir voldelig

Sirenene sang

neste slag inn

Oslo, hovedstaden, tigerstaden, Christiania, Babylon.

Jeg hater denne byen men jeg elsker den, jeg vil ikke være her men vil ikke ikke være her heller.

Denne byen voldtar, raner og dreper sjela di og om du prøver å rømme så kaster den lasso etter deg

og drar deg inn i sin skitne syfilisbefesta favn og lar deg kjenne at du ikke forlater den uten arr.

Om vinteren viser Oslo sitt sanne ansikt, grå slaps, pelskledde fitter, halvt ihjelfrossne knarkere som

ligger ved t-bane inngangen og tiggere...

Jeg lar meg lure hver jævla vår og sommer, det grønne kommer frem, damene kaster stilongsen,

og pot-røyken oser ifra parkbenkene, det er sommer i Oslo.

Men det er ikke selve stedet, den geografiske lokasjonen som gjør at Oslo suger,

det er alle menneskene som besjeler denna by'n.

I Oslo hilser ikke naboer nødvendigvis på hverandre, for de har vel ca 40, de unngår øyenkontakt på trikken

og liker ikke å måtte dele en toer på trikken om det er en til ledig.

De ville ikke hjulpet deg på lyse dagen i Karl Johan om du ble robba, voldtatt eller drept.

Knarkere kan ligge å dø på Karl Johan uten at noen løfter et øyenbryn, "de kan takke sæ sjæl".

Det virker som om Oslos borgere har gitt ifra seg sjela i det de ga sin til Oslo og det samme gjelder politikerne våre.

Det er en grunn til at hele resten av distrikts-norge sturer over

"de jævla tullingene som sitter på tinget i Oslo og styrer uten å vite en dritt",

og ja det gjør de og det og de får fett betalt også.

For det handler ikke om å gi sin folkelige stemme til ett politisk parti som vil jobbe til det beste for folket,

det handler om hvem som skal få sine personlige interesser og hvilke industrielle

økonomiske interesser som skal opp og frem.

Og for å kunne gjøre dette ubemerket så trenger de hjelp ifra folkets informasjonsenter, media.

Det er klart de dekker og leder an hva som helst så lenge de får betalt, og det gjør de.

Oppmerksomheten hit er de snill, slik at eliten får jobbe i fred!

Jeg er vokst opp i tro om at det finnes godt i alle mennesker men det nekter jeg å tro,

når man ser hvor gjennomsyra korrupt dette landet og "systemet" er så syns jeg

det er synd vi ikke kan egge på oss Russland slik at vi kan okkuperes

og knekke og slette dette møkka hølet av ett land vi har klart å bygge oss.

Samhold my ass.....

Det første forholdet vi utvikler til karakteren mannen er gjerne igjennom våre fedre,

dette heltemodige, uredde mennesket som er uovervinnelig i våre øyne som små.

Skuffelsen kommer først den dagen vi innser at våre fedre bare er mennesker som

også kommer til kort, ifra nå vil vi lete etter noe lignende eller prøve å bli dette bildet selv.

Min farsfigur kastet meg bort så altfor tidlig, formet meg i sitt syke bilde for så å kaste meg

som ett rævva utkast som ingen burde se, hans førstefødte jævla prøvekanin.

Han nektet for alt, til og med at jeg var hans barn, for dette rævva utkastet var ikke hans ansvar,

det var ikke han som hadde gjort det sånn, alle andre var ansvarlig for denne feilen, ikke han.

Hva skjer når ett barn, i dette tilfellet en ung jente, akuratt over inngangsdøra til tenårene,

når hun blir frarøvet sin far og avvist, brått og kaldt?

Innser sannheten om denne mannen?

Hun kommer til å finne seg en ny, helst en som ligner, bare en hun kan kalle make, ikke far.

Allerede tidlig i denne verden jeg ble kastet inn i,  var jeg på leting etter en ny,

og en som ligner ville da vært en voldelig sadist av en psykopatisk lystløgner.

Denne fargerike kombinasjonen kan være vanskelig å finne men jeg fant mange i nærheten.

Hadde noen bare fortalt meg at det er ikke dette jeg vil ha FØR, så hadde jeg spart meg for mange menn.

De kan være så kjekke, sjarmerende, sexy, mystiske, begjæret og de kjemiske prosessene

som settes i gang når man leter etter en make, koker over, og man blir blind.

Men når alt kommer til alt er en skremmende majoritet rene drittsekker,

dette kan jeg si basert på ett gjennomsnittlig utvalg av enkeltindivider jeg har menget meg med.

Men det finnes unntak, men meget få, og noen av dem, viser seg, er bare rasshøl mot meg og ingen andre.

Jeg har blitt blendet en god del ganger nå og valgt å endre strategi fullstendig, lett, ingen kjæreste.

Men det er også vanskelig, for jeg vil jo være med noen men med en gang jeg kaller dem kjæreste

så blir de noe annet, og nå vil jeg bare kunne ha en jævla grei fyr som ikke lager noe drama og dritt.

Men så traff jeg en fyr, han var ikke drittsekk, det var fysisk umulig for han å være det og vi ble ført sammen

av en hund ?! Min første hund, Lupus (som jeg hadde med 2 forskjellige samboere),

som han senere kjøpte og kallte Fenris

Det var denne bikkja som skulle la meg møte en mann uten om det vanlige,

han var noe helt for seg selv og jeg er glad jeg fikk oppleve en så god mann

for han ga meg en standard som veldig veldig få kan oppnå.

På denne måten skal jeg klare å streife unna verstingene å finne gullkornet.

Nå vet jeg også at jeg tjener på å ikke kaste meg inn i ett forhold,

jeg holdt han på gjerdet i ett halvt år nesten før jeg sa at jeg var bare hans.

Nå har jeg måttet la han gå, han er fantastisk men han vil være best med noen andre, noen "streitere".

Så hva skal jeg ta meg til, hvem og hva vil jeg ha?

Jeg vil ha en friker som meg, jeg vil ha en ordentlig mann, ingen gutt,

en som er like fillerista og herpa av denne brutale verden full av psyco fuckheads.

En som vet og ikke fornekter hvor fullstendig gjennomsyra av bullshit og faenskap denne verden er.

Ja lykke til din psyco bitch, tro at du kan gjøre og være som deg og finne den andre tullingen der ute som vil være med deg, tenker du....

Tenk for jeg fant en og han liker meg, selvom jeg er en mongo, ustabil og forstyrra liten sak,

og jeg holdt han på avstand men han forsvant ikke, ikke fra hodet mitt heller.

Helt siden i våres har jeg hatt en flørt gående, lengste flørten i min historie, og det funker!

Det er lenge siden jeg ble møkkforelska og ikke bare fasinert og sjarmert men nå

ser det ut som hjertet hopper ut av kassa på meg bare du sier: Ronnie.

Og jeg som ikke likte svensker engang, jeg gjør ikke annet ENN å like denne svensken hvertfall<3

I 8 år har jeg hatt en fremtredende kamp mot min egen kropp.

Den liknet ikke meg på innsiden og jeg kan huske at så lenge jeg har

sett meg selv i speilet, virkelig sett på meg selv, så kjenner jeg ikke igjen

personen som ser tilbake på meg.

Jeg begynte for 8 år siden å forandre meg, utviklingen skjedde over natta,

det var ingen som advarte meg mot alle meg'ene som jeg kom til å måtte hanskes med.

De var alle lukket og låst ned i ett dyp i meg jeg ikke visste fantes, for de var redd for og skapt av ett monster.

Min kamp mot meg selv har vært smertefull og lang og destruktiv inntil nylig,

jeg har flere år bak meg som selvskader, problemet er at jeg ikke føler meg som en selvskader,

heller en kretiv-probleløser og når jeg tenker tilbake på det kan jeg ikke huske å ha kuttet meg,

men arrene min er et bevis på at jeg har gjort det, bare at det var ikke meg.

Til for ett år +- siden fant jeg en smerteform som virker ekstremt på kroppen som bare er

godt og bra, som bare gjør meg stolt og sterk, Body Suspension <3

Det beste som har hendt meg noen gang og jeg lever mer og overlever.

Jeg kan hørest scitzofren ut men jeg kan dokumenter at jeg ikke er det, mennesker har alle

roller vi spiller ovenfor andre mennesker, feks;

du ville aldri snakket med din bestemor slik du snakker med din beste venn ,

fordi at i ulike relasjoner forventes det ulike måter å konversere og oppføre seg på.

Disse forventningene har vi lagret  og oppfyller uten noe større problem.

Jeg deriomot har også ulike væremåter overnfor ulike mennesker,

men de er så vidt forskjellige at jeg kan oppleves som en annen person,

byttet mellom personene er så stort, de har vidt forskjellig temperament, behov og alder.

Eneste som er det samme er standpunktene mine(ikke alltid det engang), det jeg brenner for

og smerten.

For smerte og jeg er gamle bekjente som går langt tilbake, vi har ett godt og nært forhold.

Den har alltid vært med meg og jeg vet alltid hva jeg kan forvente av den.

Smerte er ihvertfall en kjennt følelse som jeg kan takle og den skremmer meg ikke som den gjør med folk flest.

Jeg har en smerte som alltid følger meg, "spøkelset mitt", det er de psykosomatiske smertene jeg alltid har,

og den er ikke vennen min, den gjør meg sliten og irritabel, jeg vil bare sove det bort men jeg har funnet en løsning.

Jeg har vondt på steder det ikke er noen grunn til at det skal gjøre vondt, den kan flytte seg og det er

ingenting fysisk iveien med meg.

Eneste du kan kjenne det på er muskelknutene mine som er fra en annen dimensjon.

Denne smerten kan averteres på to måter, gjøre meg selv fysisk vondt så jeg ikke kjenner det eller

medisinsk marijuhana, noe som desverre fortsatt ikke er lovlig i mitt lille land,

på tross av at ingenting annet enn valium funker, og jeg vil ikke bli avhengig.

Isteden må jeg bryte loven og menge meg med tyngre brukere og kriminelle for å få min medisin.

Og på tross av alle medisiner jeg har prøvd så har ingen gjort noe for meg iforhold til marijuhana,

alt de har gitt meg er bivirkninger som jeg ikke vil unne min verste fiende engang.

Smerten derimot vil jeg gjerne dele

Dette er meg, Rajn, jeg skal ikke si for sikkert hvem jeg er men jeg vet ganske sikkert hva jeg er.
Jeg er dyrevenn, engasjert, kreativ, freak, komplisert og formastelig.

<<formastelig (spøkef., rel.) frekk; overmodig; gudløs>>

Jeg skal heller ikke si hvor mye eller hva som kommer i denne bloggen for det vet jeg ikke ennå.
Litt bilder og tekst, historier og opplevelser.
Tanker om denne verden jeg ble kastet inn i, så altfor brått og brutalt.
Jeg skal heller ikke love noen dette, for verden vi lever i er uforutsigbar og relativ